onsdag 7. januar 2009

Så mange årstider, så mange spørsmål

Den syvende dagen i det nye året: Epifania er tilbakelagt og gav muligens et lyspunkt for noen. Andre sverger til Gud som Nobodaddy; en tredje fikk en klasebombe i hodet før han rakk å ta stilling til spørsmålet.

Dette bare konstateres. Tralten forvaltes ikke akkurat av De tre vise menn - snarere av to Gamle folk (eller tre? Per Christian, vil du være med?). Det er imidlertid åpent for analyse, diskusjoner og synsing rundt aktuelle spørsmål i kommentarfeltet nedenfor. Homoousios eller Arianismus? Klasebombe eller rakett? Hva mener du?


Mens vi venter på at kikhosten skal gi seg og at aggressorene skal komme på bedre tanker, må det være mulig å foreslå en gammel hit. "Det må da være mulig!" Hvorfor ikke la en norsk vinterdag ledsages av en vennlig, lett vemodig antipode? Hva med Midsummer in Sweden? Den fantes på jukeboxen på Teddy's engang. Nå finnes den her, ved en enkel bevegelse med tryllestaven og et lett dryss med blomsterstøv. Bare trykk på play, God damn it! Det er gratis!





Discover Ray Conniff!




2 kommentarer:

Per Christian sa...

"Yonde in Ethiopia ben the Antipodes, men that haue theyr fete ayenst our fete." Slik er tittelen på John av Trevisas oversettelse(1398) av en middelaldersk boksak som fremstiller folket på motsatt side av jordklodeplassen din. En kan forstå det som at "Foeta vaks ut av hauet til Jens". En kan undres hva slag tralt Jens kunne fremgå med i en slik forfatning. Med føta ut av hauet er det grunner, om ikke av det plausible slaget, til å tro at ganglaget må ha hatt ytterlig driv, nærheten mellom ganglemmer og tankegods tatt i betraktning.

I vår tid kan det i så henseende synes som om statsledere ikke bor på motsatt side av sin nabo. De har ikke latt føter få vokse ut av nest øvre og delvis midtre del av venstre brystkasse og mageregion, slik det er vanlig blant folk flest. Da kunne de ha gått, haltet, subbet eller slept kroppen til arbeid og dermed kjent stølhet som hadde forårsaket utstrekking av hjertet undertiden fra sin statslederstol. Som kjent er det ikke lett å sende klaserakett mot sin nabo når du strekker ut hjertet.

Ja, "Det må da være mulig!", å la fotbladet få springe ut der det trengs, festet til lemmer med ett eller flere spiralledd, bekledd med hard hud om de vil. Men statsledere i dag synes å ha gitt avkall på muligheten av i det hele tatt å bli omtalt som gangbare forvaltere! Selv ikke med et omtalens fortegn som det motsatte av det motsatte av det de såkalte negative forvaltere har, de som tross alt virker mer lemstre på en positiv måte enn mange av dagens statsmenn.

"La oss slutte fred, og heller krige litt!", sa en mann en gang. "Jeg er bare en mann", sa Snåsamannen. "Jeg er fra Snåsa", sa en tredje, og gikk inn i huset igjen etter å hentet dagens post.

La derfor ikke disse tingene tynge deg i det nye året, bruk heller deler av året til atter å innta næring i rimelig omfang.

Jon sa...

Det er så sant, så sant! Problemet er bare at ganglaget endres så fort nå til dags. Og når man begynner å gå på en annen måte, er det ikke lenger noen som gjekjenner deg! Ikke engang på armlengdes avstand. Er det rart man blir lemster? Hva statsleder angår, holder jeg på mitt: De kan suge armstumpen min. Armod, varmod, sarmod.
Men nyttårsjenta fikk frem poteten i meg, importerte poteten til mitt land:

Baby, du fant opp kruttet mitt.
Vi oppdaget usikkerhetsrelasjonen. Så slipper du atombomben på meg?!